Text copied!
CopyCompare
Se kaling peokit - Lucas

Lucas 6

Help us?
Click on verse(s) to share them!
1Nayan, Sebado se aldaw te peg-etod te menge Judiyo. Pegkesebado, minokit si Jesus aw menge tinoledaan din kidoen te kilid te pawà te trigo agpet den geniyen. Kimetel se menge tinoledaan din te oway te trigo, aw kinoso-koso dan iyan diyà te belad, aw kinaen dan, so binallos dan.
2Meneng minikagi se menge Parisiyo, “Doen punù ingkeliwat i Moises te keilangan eked pegterbaho se otaw te aldaw te peg-etod. Nengà lay wedà kaw tolò kenyan?”
3Timaba si Jesus, “Kenà medaet se ininang dan. Nelibelan niyo besi aw eden se insolat kidoen te kagi te Timanem tepad te ininang i David gebii. So binallos sikandin aw menge sondalo timaking kandin,
4yan minawop sikandin diyà te balay te Timanem, aw kinaen din se pan imbegay diyà te Timanem. Yan heman se impekaen din diyà te menge doma din. Pengkey doen punù ingkeliwat i Moises te mepakay olò iyan kànen te menge pengolo te simbahan, meneng kenà medaet se ininang i David.”
5Minikagi heman si Jesus, “So siak se Timanem Migpekeotaw, mepakay aw siak se mikagi aw eden se mepakay inangen aldaw te peg-etod.”
6Nayan, pegdateng te doma aldaw te peg-etod, dimoton si Jesus te simbahan te Judiyo, aw migtoladà. Doen otaw kidoen nekepis se belad din kowanan.
7Doen heman kidoen menge Parisiyo aw menenoladà te punù ingkeliwat i Moises. Nengemahà dan te idimanda dan tepad ki Jesus, aw yan se doun te gayed dan timengteng diyà kandin aw megpegolì sikandin te otaw doen mesakit te aldaw te peg-etod.
8Meneng netegahan i Jesus se aneng-aneng dan, aw minikagi diyà te otaw nekepis se belad, “Tindeg ka, aw diyà ka kanak.” Penga niyan, timolò se otaw ki Jesus aw dimoton kandin.
9Minikagi si Jesus diyà te otaw timengteng kandin, “Doen insà ko kenyo tepad te punù ingkeliwat i Moises. Eden lay se mepakay inangen tadon te aldaw te peg-etod? Meg-inang kidon lay te mèpiya, aw meg-inang kidon te medaet? Megtabang kidon lay te doma otaw, aw mengimatay kidon te doma?”
10Penga niyan, timengteng si Jesus diyà te kedita dan, aw minikagi diyà te otaw nekepis se belad, “Oladi se belad nikaw.” Pegtolò din, migkèpiya iyan.
11Meneng ontò neopal se menge Parisiyo aw menenoladà te punù. Yan migpebelaw-belaway dan aw menonen dan si Jesus.
12Nayan, wedà kenamay, timikedeg si Jesus doton te bontod amon megtawal-tawal. Timayod sikandin te delem aw migtawal-tawal diyà te Timanem.
13Pegkeiselem, tinawal din se kedita te otaw tinoledaan din. Penga niyan, pinemallì din se sempolò teg dowa otaw megtelaban kandin, aw iningedanan din dan menge apostol.
14Sikandan si Simon iningedanan i Jesus ki Pedro, aw kedowa din si Andres, aw si Santiago, si Juan, si Felipe, si Bartolome,
15si Mateo, si Tomas, aw si Santiago batà i Alfeo, aw si Simon meyseg,
16aw si Judas batà te kesangay i Santiago, aw kesangay din si Judas Iscariote, sìyan migtolok ki Jesus.
17Nayan, timopang si Jesus tinekingan te menge tinoledaan pinemallì din, aw timindeg dan kidoen te tanà mepantal. Ontò medita se otaw gayed egtaking kandan, aw minakop diyà kandan se ontò medita otaw lekat te kedita te lonsod sakop te probinsya te Judiya, aw lekat te Jerusalem, aw pengkey lekat te Tiro aw Sidon medapag te dagat. Netipon se kedita dan amon menenalan ki Jesus, aw amon kegolian se mesakit dan.
18Dimoton heman kandin se otaw dinetengan te bosaw aw migkèpiya dan.

19Migtelaman se kedita te otaw memaed kandin, so doen tolos din aw yan se doun te nekebatog sikandin migpegolì te kedita dan.
20Penga niyan, timengteng si Jesus diyà te menge tinoledaan din aw minikagi, “Doen keluba te kedita niyo sagkep, so lomowan se Timanem diyà kenyo.
21“Doen keluba te kedita niyo binallos seini, so mebesog kaw. “Doen keluba te kedita niyo nelidò seini, so sinelayen kaw te Timanem.
22“Doen keluba te kedita niyo kebensihan te doma otaw, aw pemilangen, aw tompuyusen, aw tindàten tandà te pegtaking niyo kanak Timanem Migpekeotaw,
23so egtindàten heman te kemonaan dan se menge telekeliwat te kagi te Timanem gebii. Aw yan se domateng diyà kenyo, keilangan ontò kaw meluba, so ontò mèpiya se ontong ibegay kenyo kidoen te langit.
24“Meneng mekelelayò kaw meyeyaman, so doen den kelubahan niyo aw wedad pa ibegay diyà kenyo.
25“Mekelelayò kaw menge otaw doen den kelidoan niyo seini, so bellosen kaw. “Mekelelayò kaw egkebebayat seini, so doen aldaw domateng aw mepuluk kaw aw megkelag kaw.
26“Mekelelayò kaw aw iduyun kaw te kedita te otaw, so induyun heman te kemonaan niyo se otaw migpelingo-lingo telekeliwat te kagi te Timanem.”
27“Meneng seini se kagi ko diyà te kedita niyo nenenalan kanak. Kedekeli niyo te pedowan se poon niyo. Inangi niyo se mèpiya diyà te otaw egkebensi kenyo.
28Pemoyò kaw diyà te Timanem te keidowan din se otaw egpenollon kenyo. Pegtawal-tawal kaw heman diyà kandin tepad te otaw egtompuyus kenyo.
29Aw sempaken kaw diyà te pisngi, pesempaki niyo heman se dibaloy. Aw legesen kaw memegay te ekasan niyo, begayi niyo heman se saol niyo.
30Pemegay kaw diyà te otaw memoyò kenyo. Aw doen mengabat te kedònan niyo, ikà niyo egpeolì.
31Aw meibeg kaw te mèpiya se inangen te doma otaw diyà kenyo, keilangan mèpiya heman se inangen niyo diyà te doma otaw.
32“Aw olò otaw doen dakel pedowan diyà kenyo se kedekelan niyo te pedowan, eked kaw duyuni te Timanem, so pengkey otaw kenà egpenimanem, dakel se pedowan dan diyà te otaw doen dakel pedowan diyà kandan.
33Aw olò otaw eg-inang te mèpiya diyà kenyo se inangan niyo te mèpiya, eked kaw heman duyuni te Timanem, so iling heman kenyan se eg-inangen te otaw kenà egpenimanem.
34Aw olò otaw mekeimpas te salà se pebelesan niyo, eked kaw duyuni te Timanem, so pengkey otaw kenà egpenimanem, egpebelesay dan aw egpeimpasay dan.
35Meneng sikiyo, seini se keilangan inangen niyo. Kedekeli niyo te pedowan se poon niyo. Inangi niyo dan te mèpiya. Pebelesi niyo dan pengkey eked dan iyan keolì. Aw yan se inangen niyo, dakel se ontong ibegay diyà kenyo, aw ipetaga-taga niyo te batà kaw te Timanem, so gayed sikandin egkeido te kedita te otaw pengkey medaet dan aw kenà egpesiontong.
36Keilangan egkeido kaw te doma iling te keido te Amay niyo Timanem.”

37“Ikà niyo eg-okom te doma otaw amon eked kaw okomi. Ikà niyo egpemegay te pelumun diyà te doma otaw amon eked kaw begayi te pelumun. Pegwedadi niyo se salà te doma otaw amon pegwedaden se kenyo salà.
38Bowangi niyo se doma, aw bowangan kaw heman te Timanem. Ontò dakel se ibowang din kenyo, so deseken din, aw keyongen din, aw olowan din se ibegay din kenyo amon ontò dakel se kinewaen niyo. Aw bowasag kaw diyà te doma otaw, bowasag heman se Timanem diyà kenyo.”
39Migtegdeyanan si Jesus, kagi din, “Wedad otaw bota mekeagak te doma din bota, so medagdag se didowa dan doton te awang te tanà.
40Wedad heman meiskwilahay labi pa biyasa diyà te meistro din. Meneng penga te peg-iling din te kedita, onawa se kebiyasa din aw kebiyasa te meistro din.
41“Mola niyo egkitaen se sagbet kidoen te mata te doma niyo, meneng wedà niyo ketegahi te doen batang kidoen te kenyo mata.
42Aw eked niyo kitai se batang kidoen te kenyo mata, eked kaw peketabang te doma niyo amon meabat se sagbet lekat te kandin mata. Kolang se aneng-aneng niyo te wedad salà niyo. Ebati niyo onà se batang lekat te kenyo mata, aw penga niyan metaen se pegkità niyo amon mengabat kaw heman te sagbet lekat te mata te doma niyo.”
43“Aw mèpiya se kayo, eked iyan pongo te medaet. Aw medaet se kayo, eked heman pongo te mèpiya.
44Aw kitaen tadon se pongo te kayo, ketegahan tadon aw eden kemoloi te kayo iyan. Wedad pongo igira geniyen lekat te ligem. Wedad heman paras ipoen lekat te telayid.
45Iling heman kenyan se otaw. Aw mèpiya se pedowan te otaw, mèpiya heman se eg-inangen din. Meneng aw medaet se pedowan te otaw, medaet heman se eg-inangen din. Aw mikagi se otaw, yan ipetaga-taga din aw eden se awop te pedowan din.”
46“Eked kepakay aw mikagi kaw te siak se Pengolo niyo singed aw tomolò kaw te ipegtoladà ko kenyo.
47Meg-indan a den kenyo tepad te otaw domini kanak, aw domineg te kagi ko, aw tomolò kenyan.
48Iling sikandin te otaw mig-inang te balay. Nemangbang sikandin te ontò medalem lamig minapet te bato, aw yan se pinetindegan din te tollok. Pegkepenga te peg-inang din te balay, miglaneg se wayeg aw minapet te balay din. Meneng wedà iyan keagos, so ontò dimasel.
49Meneng aw domineg se otaw te kagi ko, aw eked tolò kenyan, iling sikandin te otaw mig-inang te balay diyà te lanto te tanà wedà din bengbangi. Peglaneg te wayeg, netongan iyan te wedà kenamay aw ontò iyan nebàtan.”