31Yan se doun te mikagi a den kani. Aw meg-inang se otaw te salà, pengkey medaet se inang din aw kagi din, meneng aw megselsel sikandin, pegwedaden te Timanem se salà din. Meneng aw megtompuyus se otaw te Espiritu Santo, eked palos pegwedadi te Timanem se salà din sìyan.
32Aw mikagi se otaw te medaet tepad kanak Timanem Migpekeotaw, aw megselsel sikandin, pegwedaden iyan te Timanem. Meneng aw mikagi se otaw te medaet tepad te Espiritu Santo, eked palos pegwedadi se salà din sìyan, pengkey seini aw modi aldaw.”
33“Aw mèpiya se kayo, mèpiya heman se pongo niyan. Aw medaet se kayo, medaet heman se pongo niyan. Aw kitaen niyo se pongo te kayo, ketegahan niyo aw eden kemoloi se kayo sìyan.
34Iling kaw te memokan so medaet se eglowà lekat te bahà niyo. Wedad palos mèpiya ikegiyen niyo, so medaet se pedowan niyo. Aw mikagi se otaw, yan ipetaga-taga din aw eden se awop te pedowan din.
35Aw mèpiya se pedowan te otaw, mèpiya heman se eg-inangen din. Meneng aw medaet se pedowan te otaw, medaet heman se eg-inangen din.
36“Penenalan kaw te kagi ko kenyo seini. Aw domateng se aldaw te peg-okom te Timanem te otaw, ipelumun din se kedita te otaw minikagi te kagi wedad kekemowan.
37Aw mèpiya se eg-ikegiyen niyo, eked kaw pelumuni. Meneng aw medaet se eg-ikegiyen niyo, ipelumun kaw.”
38Penga niyan, nemoyò se menge Parisiyo aw menenoladà te punù, kagi dan, “Sir, ibeg day ipekità no diyà kenami se pengilala amon ketegahan day te ontò ka insogò te Timanem.”
39Meneng minikagi si Jesus, “Medaet se ibeg te kedita te otaw songkani timinàyog te Timanem, so gayed kaw egkeibeg te ipekità ko diyà kenyo se pengilala. Meneng sebad olò se pengilala ipekità te Timanem diyà kenyo, aw yan se iling te neinang diyà te telekeliwat te kagi te Timanem gebii si Jonas.
40So netelowan si Jonas doton te getek te dakel ikan gebii, iling heman kenyan, siak Timanem Migpekeotaw se ketelowan doton didalem te tanà.
41Aw domateng se aldaw te peg-okom te Timanem te kedita te otaw, tomindeg heman se tege Niniba aw mikagi dan te keilangan ipelumun kaw so wedà kaw pegselsel te salà, so pegdineg te tege Niniba te intoladà i Jonas, migselsel dan te salà. Na, pengkey melangkaw si Jonas, meneng doen den dimini kenyo labi pa melangkaw diyà kandin.
42Aw domateng se aldaw te peg-okom te Timanem te kedita te otaw, tomindeg heman se selotan bayi limowan doton te Siba gebii, aw mikagi sikandin te keilangan ipelumun kaw so wedà kaw penenalan kanak. Pengkey mediyò se ogpeanan din, meneng dimoton sikandin ki Solomon amon menenalan te kebiyasa ipegtoladà din. Na, pengkey melangkaw si Solomon, meneng doen den dimini labi pa melangkaw diyà kandin.”
43“Aw ipelowà se bosaw lekat te otaw, meglegeb se bosaw doton te kebigtilan amon mengemahà te mèpiya ogpeanan din. Aw wedad ketelaan din,
44mikagi sikandin, ‘Mèpiya pa aw lomikò a doton te otaw tapay ko eg-ogpaan.’ Lomikò se bosaw doton kandin, aw kitaen din se otaw tapay din inogpaan te mèpiya den, iling te balay melinis aw mèpiya pegkesawol.