6 Men det skete, medens de vare der, blev Tiden fuldkommet til, at hun skulde føde.
7 Og hun fødte sin Søn, den førstefødte, og svøbte ham og lagde ham i en Krybbe; thi der var ikke Rum for dem i Herberget.
8 Og der var Hyrder i den samme Egn, som lå ude på Marken og holdt Nattevagt over deres Hjord.
9 Og se, en Herrens Engel stod for dem, og Herrens Herlighed skinnede om dem, og de frygtede såre.
10 Og Engelen sagde til dem: “Frygter ikke; thi se, jeg forkynder eder en stor Glæde, som skal være for hele Folket.