Text copied!
Bibles in Yessan-Mayo

Aposel 7:2-40 in Yessan-Mayo

Help us?

Aposel 7:2-40 in God Reri Teiktem Tuma Ager

2 Stiven re sein op wem. Ari hakene lake masekene, kem wan tai. Kiyi nemri warege Abraham re Mesopotemia selke temenem, re Haran kwomke be yimenem, Hevenke tetane God re hadebaswai, re Abraham rene lasyim.
3 Re rene op wem. Ne neri maime kwom, neri kwom tame remne mesegenen yite, an nene agerbo sel wuri peterate.
4 Op wemke, Abraham re Kaldia tatame remri nowsel mesegenen yin Haran kwomke sim. Etek temenem, Abraham reri ha re sam. Sene God re Abraham rene wem, re Haran mesegenen nerem tetane selke yan sim.
5 Er yabelke, God re Abraham rene gwor sel be newotene. Kerawai be newom. Bupo sekene. Re etek bupo me yan temenem. God re rekene tuma namren op teiktem, Abraham eterri gurnan sokonan yen rem er sel yuri potte tetane. Er yabel, God re Abraham rekene tuma natebom yabel, Abraham re yenkene bo.
6 God re Abraham rene op wem. Yuri neri gurnan rem agerbo selke yite tetane. Rem agerbo tameri yaku nente tetane. Rem tokwo be potte, rem yaku bupo me nenbet tetane. Agerbo nowselri tame rem nereri yuriri gurnan remne paku pebet tetane, rem mus bukre metbet tetane. Nabe nugwape (400) rem er nowselke temente tetane.
7 Remne pebo tame, remne an tuma nente tetane. Neri gurnan rem er nowsel mesegente, rem yan gwor nowselke sin arenne lom yokwobet.
8 Op wemke, God re Abraham rekene tuma natobom, rene wule wuri newon op wem. Kem keremri tauryen remne mare tumas kutete. Op nente, kem op habobet, an kemkene tuma natobom. Yuri Abraham re kar temenem, reri ta te repri yen, Aisak, rene wurem. Yen re yabel letrane kelare mur kere temke, Abraham re yen rene mare tumas kutem. Yuri Aisak re reri yen Jekop rene etop kirkir nenem. Yuri Jekop re reri letpeis tewo pes kerem tauryen remne etopwou nenem. Er yen rem neremri warege tame beigri taresi tame.
9 Er tame rem etemri mase Josep rene pap yokem, rem rene agerbo selri tame remne newom, rem tokwo potem. Tupam tame rem Josep rene Isip etemri nowselke panen yin tem, re agerbo tameri yaku bupo me nenbem. God re Josep eterkene temenem.
10 Be wos yaper rene tebem, God re rene kwobo labem, re heyar me temenem. Josep re Isipri keryen yen eterri bitmik tetem, God re Josep rene wuribai, purere, tuma yenbo newom. Isipri keryen yen re lam, Josep re tame yenbo, eker re Josep rene op wem. Ne ari ake bukre lakerete, Isip nowsel ne kirkir lakerete. Re rene etop wem.
11 Yuri Isip nowselri, Kenan nowselri awos yabel kerke ab ein saiwokeipem. Aboyei tatame rem kwoike satukbem. Nemri warege mere rem awoskene bo.
12 Op tem, Jekop re tuma op metem, awos nugwape Isip nowselke temenem. Re nemri warege remne tewo wuri werasen rem Isip nowselke yin awos tupan sen yam.
13 Yuri tewo peswe rem sene yim, Josep re reri sig remne wesowem. Isipri keryen yen re Josep reri lakemase remne kirkir lam.
14 Sene Josep re reri ha, Jekop, rene tuma weptim, re op wem. Kem aboyei, kem Isip nowselke yate. Jekop reri yenta, yaku nen tamekene rem nugwape (75) tame temenem.
15 Op ten Jekop nage rem Isip nowselke yim. Jekop re Isip nowselke temenemke re etek sam. Reri yen, nemri warege etem mere rem etek sam.
16 Yuri rem Jekop reri, neremri warege remri ya tare poten Sekem kwomke sen yin etek pertayem. Er pertaibem sel, kiyi Abraham re Hamor reri yen remne kel newon remri sel tupam.
17 God re Abraham rekene natebom tuma re nente nenbem, nemri warege rem Isip nowselke temenem, rem nugwapewai tem.
18 Yuri agerbo keryen yen re Isip nowsel panen simenem, re Josep rene be sanem.
19 Re nemri warege remne yikokon yaper nenbem. Re remne yak rin op wem. Kemri geibele yen remne kem kelpe emik rasruwen sate.
20 Op wen temenem, Moses reri nawo te Moses rene wurem, God re rene yenbo lam. Nawoha rep Moses rene liyp mur heyar lakerem.
21 Sene rem Moses rene kwom geike rasmenem, Isipri keryen yen reri yentenyen te rene lan potem, re etetri yen sekenekap tem.
22 Moses re Isipri tatame remri wuribai purere potem, re yaku yenbowai nenbem. Re tuma heyar wesowen yaku yenbo nenbo tame tem.
23 Moses reri nabe tame pesri ok (40) temke, re op habom. An ari tame beig Israel remne lasyite. Rem agerbo tameri yaku bop nenbo, rem tokwo be potbo.
24 Op ten re yin lam, Isip tame wuri re Israelri tame wuri rene pebem. Moses re Israelri tame rene pap meten ei wuran Isip tame rene pen sam.
25 Moses re op habom. Ari tame beig Israel, rem mettene, God re anne werasen remne kwobo late. Israel tame rem opkap be habobem.
26 Kwokwos Moses re lam, Israelri tame pes rep naibem. Etop lam, re repne wuren sewayen op wem. Kep lakemase. Kep kap naite.
27 Ei ker kutem tame re Moses rene keren tiypatpitim, rene op wemetem. Yike wemke, ne nemri taresi tame ten nemne se pete?
28 Yere ne Isipri tame wuri pen samkap, kap, ne anne etop pen sate nenbo?
29 Op wemke, Moses re aken amen yim. Re Isip nowsel mesegenen Midian nowselke amen yin etek tem. Midian nowselke re temenem, re ta panen rep tauryen pes sem.
30 Nabe tame pesri ok (40) Moses re Midian nowselke temenem, re Sainai kwow meknik tetane tamekene bo emik yin temenem, re lam, me eisow ker etek meipem. Er ker tauleke God reri kwomri tame wuri re Moses rene lasyam.
31 Moses re danekene sekemke, re ker heyar late habon re meknik yin teten re God reri tuma wuskiy op metem.
32 An God. An neri yeiwarege etemri Keryen Yen God. Abraham, Aisak, Jekop an etemri Keryen Yen God. Op wem, Moses re let tewokene polpolem, re late me akem.
33 God re op wem. Ne nereri tewo bus lugras. Gwot sel yenbowai, et areri.
34 An lam, ari Isip nowselke tetane tatame rem nugwape mus bukre metbo. An remri kira taye metbo. An remne kwobo late yerye. Opkap, an nene Isip selke werasen yite. God re rene op wem.
35 Israelri tatame rem Moses rene kiyi magel tayen rene op wem. Yike nene nemri taresi tame wen tem, ne nemne se pete? Er tame, Moses, eterne God re rene werasen re remri taresi tame tem. God reri kwomri tame re er kerke eibem mek tegek tem, re Moses rene kwobo lan Moses re Israelri tatame remne Isip remri letke sene potem.
36 Moses re Israel tatame remne Isip sel mesegenen remne panen yam, re metkereke kitimenakene bukre wos Isip nowselke, Kupkap Ok peik kupak nenbem. Sene rem nabe tame pesri ok (40) tamekene bo emik sewurbem, re metkereke kitimenakene bukre wos etek kirkir nenbem.
37 Er tame Moses, re Israelri tatame remne op wem. Yuri God re keremri tame wuri rene lebate. Re arenkap kemne God Reri Tuma wesow tame tete.
38 Moses eter, re Israel tatame remkene tamekene bo emik temenem. Re Sainai kwowke yawun God reri kwomri tame re God Reri Tuma rene etek newom. Er pow tetane tuma, re nemri warege remne newom, sene rem nenem newom.
39 Nemri warege rem Moses reri tuma nasweyen reri wem tuma rem selke rasruwem. Rem Isip selke sene yite tekatekabem.
40 Moses re Sainai kwowke yawun temenem, Israelri tatame rem Moses reri lake, Aron, rene op wem. Nemne Isip selke panen yam tame, Moses rene, nem be latene be wos rene tebem. Opkap, ne nemne sukwiye tare nente. Nem Isip selke sene yite, sukwiye tare re temnan yite, nemne kelow peterate.
Aposel 7 in God Reri Teiktem Tuma Ager

Aposel 7:2-40 in GOD ETER AGERKE NAMDERASEM TUMA YENBO

2 Stiven ere erne awosein etep wom. Ari a, lakemase, kem wan tai. Kiyi nemri warege Abraham ere Mesopotemia selke temenem, ere Haran komke mak yimenem, God ere yenbowaike, ere Abraham erne late yim.
3 Late yim, ere erne etep wom. Ne neri maime kom, neri kom tame emne mesginin yite, an nene nowsel wuri peterate.
4 Etep womke, Abraham ere Kaldia tatame emri nowsel mesginin yin Haran komke yin tem. Etek temenem, Abraham eteri a ere sam, God ere Abraham erne etep wom. Ne Israel selke yin tete. Ere yam, gwopte nema gwotek siten.
5 Yam, God ere Abraham erne ete sel beke newo. Kerawai etepwou beke newo. Ere bepou me yin temenem. Ere ete tuma namden omom, Abraham eteri gwote yennan eme gwo sel yurik pette nenbe. Ete yabel, God ere Abraham erken tuma namderasem yabel, Abraham ere yenken berai.
6 God ere Abraham erne etep wom. Neri yuri yennan eme akeite selke tete nenbe. Eme akeite tameri yaku kerete nenbe, eme kel beke kip pet, eme yakusubu kerete nenbe. Akeite selri tame eme neri yuri yennan emne paku pebetete nenbe, nabe nogwape (400) eme ete selke temente nenbe.
7 Tame eme neri yuri yennan emne paku pete, an emne awosein pete nenbe. Yennan ete sel mesginte, eme yan gwote selke ten arene sukye worate.
8 Etep womke, God ere Abraham erne wule newon ere etep wom. Kem kemri taureyen emne somo kwunte. Etep tete, kem late, ari wom tuma ere tuma seken. Etep wom. Yuri Abraham ere keryen temenem, eteri ta te yen warwiyim. Yen eri sig Aisak. Yen eri yabel ep yekwo let ep yekwo let bor mur keyem (8-pela), Abraham ere yen erne somo kwunem. Yuri Aisak ere eri yen Jekop erne kir somo kwunem. Yuri Jekop ere eri yen nogwape (12-pela) emne etepwou nenem. Ete yen eme Juda tatame etemri apeilake tame yuri tem.
9 Ete tame eme etemri mase Josep erne pap wayem, eme erne akeite kantriri tame emne newon lake eme kel petem. Kel petem, Josep erne kantri Isip tame erne panen yin etemri kantri Isipke temenem, ere akeite tatame etemne yakusubu kerebetem. Kerebetem, God ere Josep eterken temenem.
10 Eme erne yaper nenbetem, God ere Josep erne kobo labetem, ere noub temenem. Josep ere kantri Isip etemri keryen, Fero, eteri bitimik tetem, God ere Josep erne porere yenbo newom, Fero ere lam, Josep ere tame yenbo, eke ere Josep erne etep wom. Ne ari ake eisau lakerete, ne kantri Isip kir lakerete. Fero ere erne etep wom.
11 Yuri kantri Isipken kantri Kenanke temenem tatame etemri awos yabel kerke eyin saiwom. Akei tatame eme kwoi an saiwobetem. Nemri yeiwarege eme awosken berai.
12 Etep tem, Jekop ere tuma metem, awos nogwape Isipke temenem. Etep metem, ere nemri yeiwarege tewo wurik emne won kantri Isipke yin awos tuken sen yam.
13 Yuri eme sene yim, Josep ere eri sig emne wusowum, Keryen Fero ere Josep eteri lakemase emne lam.
14 Sene Josep ere eri a, Jekop, erne tuma wopitin etep wom. Kem akei, kem Isipke ya. Jekop eri yenta, yaku kere tameken eme nogwape (75-pela) temenem.
15 Etep womke, Jekop ere Isipke waren yim. Yim, yuri ere etek sam, nemri yeiwarege eme kir etek saiwom.
16 Yuri eme Jekop eteri ya tareken nemri yeiwarege etemri ya tareken peten Sekim komke sen yin etek rasem. Ete rasem sel, kiyi Abraham ere Hamor eteri yen etemne sel kelke tukem.
17 God ere Abraham eterken namderasem tuma ere nente wule mekin tem, nemri yeiwarege eme kantri Isipke temenem, eme nogwapewai tem.
18 Nogwape tem, akeite tame ere kantri Isipke panen simenem, ere Josep erne kiyi mak lamenem.
19 Kiyi mak lamenem, ere yeiwarege emne tuma yikwokwon emne paku pebetem. Ere emne etep wom. Kemri geibele yen kem kelpe emik rasruwun sate. Etep beke nen tatame an emne pete.
20 Etep womenem, Moses eri nawo te Moses erne warwiyin simenem. God ere lam, ere yen yenbowai. Warwiyim, anenawo epe erne lup mur noub lakerem.
21 Lakerem, eme erne kelpe emik rasrumenem, Keryen Fero eteri yedeyen etet te Moses erne peten muk newom, ere etetri yen sekenkap tem.
22 Etep tem, Moses ere Isip tatame emri selpap, porerekap peten ere yaku yenbowai kerebetem. Ere tuma noub wusoubetem tame tem.
23 Eri nabe nogwape (40-pela) temke, ere etep wom. An areri kom tame emne yin late. Eme akeite tameri yaku kerebe, eme kel beke pet. Etep wom.
24 Ere yin lam, Isip tame wuri ere Israel tame erne pebetem. Etep lam, ere erne kobo lan ei woran Isip tame erne awosein pen sam.
25 Pen sam, Moses ere etep abom. Ari kom tame eme kir metten, God ere ane won emne kobo late. Etep abom, kom tame eme etep beke met, eme akeite porere tem.
26 Kwokwos Moses ere lam, Israelri tame pes epe ei naibetem. Etep lamke, ere epne woran sareken etep wom. Kep lakemase, kep mane ei naite.
27 Paku ker kutem tame ere Moses erne keren tubane pitin erne etep wometem. Eike womke, ne neremri apeilake ten nemne noub lakerete?
28 Yere ne Isipri tame wuri pen samkap ne ane etep sene pen sate wobe.
29 Etep womke, Moses ere aken amen yim. Yim, ere kantri Isip mesginin Midian sel etek yin tem. Etek yin temenem, ere ta panen epe yen taureyen peske temenem.
30 Nabe nogwape (40-pela) Moses ere Midian selke temenem, ere tame berai emik yin tem, Sainai kow mekinke yin tem. Yin tem, ere lam, me nebule ker ere etek eibetem. Eibetem, Moses ere God eteri komri tame wuri erne etek lam.
31 Lam, ere wouken akem, ere ker mekinke yin teten ere God eri tuma metem.
32 God ere etep wom. An God. An neri yeiwarege etemri Keryen God. Abraham, Aisak, Jekop etemri Keryen God. Etep womke, Moses ere aken let tewo me puyeir puyeirem, ere ker late me akem.
33 God ere etep wom. Ne tewo bus lugraste. Ari gwo tetan emi ere yenbowai.
34 An lam, ari Isipke tetan tatame eme mus nogwape eisau metbe. Etemri kera taye an metbe. An yawo, an emne kobo late yawo. Eme sene yenbo tete nenbe. Moses, ne epe ya. An nene kantri Isipke won yite. Etep wom.
35 Israelri tatame eme Moses erne kiyi mo wom. Eme etep wom. Eike Moses erne won nemri apeilake tem? Etep wom. Sene Moses eterne God ere erne apeilake won tem. God eteri komri tame ere kerke temenem, ere Moses erne kobo lam. God ere erne womke, ere Israelri tatame emne kobo lam.
36 Moses ere nogwape rigrabe nenbetem, ere Israel tatame emne panen yin kantri Isip mesginin yim, eme peik kupa eisauke yam. Peik kupa sig Wolepai Ok. Yam, eme ete peik kupa sel sokke wei wum. Wei wum, sene eme tameken berai emik sewurbetem, nabe nogwape (40-pela) eme etek sewurbetem. Etek sewurbetem, Moses ere rigrabe nogwape nenbetem.
37 Nenbetem, ere Israelri tatame emne etep wom. Yuri God ere arenkap tame wuri kemne won yate. Ere keremri Juda tame, ere yate, ere kemne tuma wusou tame tete.
38 Israelri tatame eme tameken berai emik temenem, Moses ere etemken temenem. God eri kom tame ere Sainai kowke yan yeiwarege emne tuma wusoute yeirim, ere Moses eterne tuma wusowum. Wusowum, sene Moses ere ete tuma Israelri tatame emne wusowum. Emne wusowum tuma ere som tetan, e God eteri tuma.
39 Neremri yeiwarege eme Moses eteri tuma beke met. Eri wom tuma eme selke sepitim. Eme kantri Isip kenake abon, eme etek sene yite abom.
40 Yite abom, Moses ere Sainai kowke yawon temenem, Israelri tatame eme Moses eri mase, Aron, erne etep wom. Moses ere nene kantri Isipke panen yam, nema beke la, ere kap mak yim? Eke ne nemne memake wuri regte. Nema Isipke sene yite, memake ere taresin, nemne kelu peterate.
Aposel 7 in GOD ETER AGERKE NAMDERASEM TUMA YENBO