Text copied!
Bibles in Yessan-Mayo

Aposel 10:1-34 in Yessan-Mayo

Help us?

Aposel 10:1-34 in God Reri Teiktem Tuma Ager

1 Tame wuri re Sisaria kwomke temenem, reri sig Kornilius. Re nugwape (100) Romri ei nai tame etemri taresi tame. Remri sig Itali Nowselri Ei Nai Tame.
2 Er tame re God reri wule semenem tame. Re yen takene rem aboyei rem God rene lom yokwobem. Kornilius re wosbaskene bo Juda tatame remne kwobo lan kelkene wosbaskene newobem. Re God rekene kwokwos kwokwos tuma namrebem.
3 Yabel wuri be warmenem, ok mur tete nenbem, re nugsikap lam. Re heyar lam, God reri kwomri tame wuri re yan wuran rene lan op wem. Kornilius.
4 Kornilius re rene leklek ten aken op wem. Haneyen, ne berke yawo? God reri kwomri tame re rene sein op wem. God re neri wule okbop tebo. Ne woskene bo tame remne kwobo labo, ne eterkene tuma namrebo. Eker re neri tuma metbo.
5 Gwopte ne rane tame remne Jopa kwomke werasen yi. Rem tame wuri rene sopen late. Reri sig Saimon, reri agerbo sig Pita, rem rene wen hare ya.
6 Er tame re bulmakau wes yaku nenbo tame, Saimon, eterri akek tetane. Reri ake et kersepkap ok peik barke tetane.
7 God reri kwomri tame re sene yimke, Kornilius re yaku nen tame pes, ei nai tame wuri remne wen yam. Er ei nai tame re God rene habobem tame, kwokwos kwokwos re Kornilius rene kwobo labem.
8 Reri nugsi lamkap, Kornilius re etop remne wesowen remne werasen Jopak yim.
9 Kwokwos er tame mur, rem yan kwom sag Jopa meknik yan temenem. Yabel me pemke, Juda etemri tiykap petamenem ake magelke Pita re etek yawun God rekene tuma namrebem.
10 Re sikwoi san awos ate selem. Rem awos nenbemke, Pita re nugsikap lam.
11 Re lam, nel gwan beran wos wuri, sepatebiy bukrekap yan yerem. Sepatebiy tumakupa eiske keren ek selke pelebitekwunem.
12 Sepatebiy mei nugwape hekna habona por tob, sopo logwo, om ap, rem etek yewomenem.
13 Tuma wuskiy op wem. Pita. Ne wayen sin pen a.
14 Pita re sein op wem. Haneyen, an muweye. An be pen ate. Opkap wos an be abo. Nemri Juda wule et op webo. Er wos et yaper, tatame kap ate.
15 Tuma wuskiy sene op wem. Be wos God re webo, et yenbo, ne yaper kap wete.
16 Er wos Pita re tewo mur nugsikap lamke, er sepatebiy rene nelke sene nenewayen yawum.
17 Pita re reri lamkap, re op habo op habom. Re op wem. Er ari laye nugsi re tobo mapkap? Re etop habobemke, Kornilius reri werasem tame, rem Saimon eterri ake sopen wemeten yan rem ake eruk teteyewom.
18 Rem op wemetem. Tame wuri, reri sig Saimon Pita, kap, re gwotek tetane o bo?
19 Pita re nugsi som habobem, God Reri Wow re rene op wem. Metye. Tame mur rem nene sopbo.
20 Ne opu wayen waren remkene yi. Ne mane op habo op habote. Aren remne werasen yawo.
21 Op wemke, Pita re waren tame remne op wem. Kemri sopbo tame aren. Kem berke yawo?
22 Rem sein op wem. Ei nai tame etemri taresi tame, Kornilius, re nemne werasen yawo. Re tame yenbo, re God rene lom yokwobo tame. Nugwape Juda tatame rem reri sig yenbo webo. Yeki God reri kwomri tame re yan Kornilius rene op wem. Ne Saimon Pita rene wen yan ne reri tuma mette.
23 Pita re remne wepoten rem eterri akek tuknam. Kwokwos re wos teren re etemkene yim. Rane Jopa kwomri tame rem Jisas rene habobem, rem Pita eterkene yim.
24 Rem yin kwokwos rem Sisaria kwom yin potem. Kornilius re reri yentakene tametiykene reri tame beig remne wen yan rem wuriwouke sin Pita rene kowmenem.
25 Pita re akek wurte nenbem, Kornilius re yan reri tewo tobok gulke pam. Re habom. Pita re tame yenbo. Eker re etop nenem.
26 Pita re rene op wem. Ne wayen tete. Ne etopkap mane nente. Aren mere, an more tame, an God bo.
27 Pita re rekene tuma namren rep akek wuren lam, nugwape tatame rem wuriwouke sitermenem.
28 Pita re remne op wem. Kem ab mettene, an Juda tame, kem Juda tatame bo. Nem Juda tame, nemri wulek nem Juda bo tame remne be lasyite, remkene be gerate. God re anne peteram, an sene Juda tatame etemnewou yenbo kap wete, Juda bo tatame remne yaper kap wete.
29 An etop metem, kem anne yate wem, an mangure be tem. Kem anne berke wen yawo?
30 Kornilius re op wem. Yeki yabel mur yim, an ari akek temenem, an God rekene tuma namrebem. Gwotepkap wule yabel ok mur tebem, an lam, tame wuri, re areri bitmik tetem. Reri wumenem tame oub re me malebem. Re anne op wem.
31 Kornilius. God re neri tuma metem. Ne woskene bo tatame remne kwobo labo, God re etop labo.
32 Ne tame werasen Jopa kwomke yin Saimon Pita rene wen hare ya. Re bulmakau wes yaku nenbo tame Saimon, eterri akek tetane. Eterri ake kersepkap ok peik barke tetane. Re anne etop wem.
33 Op ten an tame mur werasen agetage nene lasyim. Ne yawo, et yenbo. Nem aboyei yan gwotek kowtene. Haneyen re nene newom tuma ne nemne wesowte, nem mette kowtene.
34 Pita re op wem. Sekenewai. Gwopte an gwor purere potye. God re Juda tatamekene Juda bo tatamekene remne wule wuriwou peteran nenbo. Re remri tame beig be habobo.
Aposel 10 in God Reri Teiktem Tuma Ager

Aposel 10:1-34 in GOD ETER AGERKE NAMDERASEM TUMA YENBO

1 Tame wuri ere Sisaria komke temenem, eri sig Kornilius. Ere ei nai tame nogwape (100) etemri apeilake. Ei nai tame eme kantri Itali etemri ei nai tame.
2 E tame ere God eri wule semenem tame. Eri yentaken akei eme God eterne sukye worabetem. Kornilius ere tame yenbowai, ere kel nogwape petbetem, wosbasken berai Juda tatame emne newopit peteyabetem. Ere God erken tuma kwokwos kwokwos namdebetem.
3 Yabel wuri yabel warbetem, ere nugsikap tuknalam. Ere lam, God eteri kom tame wuri ere yan woran erne lan etep wom. Kornilius.
4 Etep wom, Kornilius ere lan aken etep wom. Aneyen, ne beke yawo? God eri kom tame ere erne awosein etep wom. Neri tuma God ere metem. Ne wosken berai tatame emne kobo labe, God ere etep lan nene abobe.
5 Gwopte ne tame pes epne Jopa komke won yite. Epe yin tame wuri, eri sig Saimon, erne won ere ya. Eri akeite sig e Pita.
6 Ete tame ere yiwol Saimon eteri akek tetan. Ake ere gare okkap peik barke tetan. Ere bulmakau wus yaku kerebe tame.
7 God eri kom tame ere etep won ere sene yimke, Kornilius ere yaku kerebe tame pes, ei nai tame wuri emne won yim. Ei nai tame ere God erne kenawaike abobetem tame, kwokwos yabel ere Kornilius eterken sewurbetem, erne yaku kobo labetem.
8 Won yam, eri nugsik tuknalamkap Kornilius ere etep emne wusowun emne won Jopak yim.
9 Kwokwos eme yan kom sag Jopa mekinke yan temenem, yabel me pemke, Juda etemri tiykap peta ake magelke Pita ere yawon God erken tuma etek namdebetem.
10 Namdebetem, ere kwoi san ate abom. Eme awos nenbetem, Pita ere nugsikap tukna lam.
11 Ere etepke lam. Nel eikap beram, God eteri komri tame eme yabel oub megke ep yekwo ep yekwoken selke neneyeirim.
12 Neneyeirim, ete yabel oub mei nogwape eikena abona portoub, sopo, om ap eme etek yewomenem.
13 Yewomenem, tuma wuri etep wom. Pita, ne wayen teten kau pen ate.
14 Pita ere etep wom. Aneyen, an mo woye. An beke kip pen a. Etepkap aom an beke a. Nemri Juda wule etepke wobe. Ete wos e yaper, tame mane ate.
15 Ere awosein etep wom. Be wos God ere wobe e yenbo, ete wos ne yaper mane wote.
16 Ete wos Pita ere tewo mur lamke, yabel oub eme sene neneyau petem.
17 Ere etep lamke, Pita ere ep abo ep abom. Ere etep wom. E aren laye nugsi somo ere mapkap? Ere etep abomke, Kornilius eri wom tame eme yan Saimon eri ake wometen yan ake eru tumak tetyewom.
18 Eme etepke wometem, Saimon Pita ere gwotek tetan o?
19 Pita ere nugsi abobetem, God Eteri Wou ere erne etep wom. Metye. Tame mur eme nene sopbe.
20 Ne epe wayen waren etemken yite. Ne mane ep abo ep abote. Aren, an emne won yawo.
21 Etep womke, Pita ere waren ete tame emne etep wom. Kemri sopbe tame aren. Kem beke yawo?
22 Eme awosein etep wom. Ei nai apeilake Kornilius ere nemne won yawo. Ere tame yenbo, ere God erne sukye worabe tame. Juda tame nogwape eme erne tame yenbo wobe. Yeki God eri kom tame ere yan erne etep wom. Ne Saimon Pita erne won ere ya. Yate, ne eteri tuma mette. Etep wom.
23 Pita ere emne wopetem, eme eteri akek tuknam. Kwokwos ere wos gelwon ere etemken yim. Jopari tame kau, Jisas erne abobetem tame eme Pita eterken etep yim.
24 Eme yin kwokwos eme Sisaria kom yin petem. Kornilius ere eri tamenowu o tamesip emne won yan eme wurisubu emik poyin Pita erne koumenem.
25 Pita ere akek wurte wom, Kornilius ere yan eteri tewo tobok gulke pam. Ere abom, Pita ere tame yenbo, eke ere etepkap tem.
26 Gulke pam, Pita ere erne nenewayen tetruwun etep wom. Ne etepkap mane nente. Nesa kir tame. An God eterkap berai.
27 Pita ere eterken tuma namden epe akek wurin lam, tatame nogwape eme wurisubu emik poimenem.
28 Lam, Pita ere emne etep wom. An Juda tame, kem Juda berai tatame. Nema Juda tatame, nema Juda berai tatame etemken beke sin an tuma beke namde. Yeki an nugsi tuknalam, God ere ane peteram, gwopte an kemne tame yaper sene beke kip wo.
29 Etepkap kem ane yate wom, an kemri tuma beke metkwun, an yawo. Beke kem ane won yawo?
30 Kornilius ere etep wom. Yeki yabel epe pes epe pes tem, an ari akek temenem, an God erken tuma namdebetem. Gwotepkap yabel perpek an erken namdebetem, an lam, tame wuri ere ari bitimik tetem. Eri warmenem tame oub ere me lak bakbetem. Ere ane etep wom.
31 Kornilius, God ere neri tuma metem. Ne wosken berai tatame emne kobo labe, God ere etep lan nene abobe.
32 Ne tame wuri won Jopa komke yin Saimon Pita erne won ere yate. Ere yiwol Saimon eteri akek tetan. Ere bulmakau wus yaku kerebe tame. Eri ake gare okkap peik barke tetan. Ete tame ere ane etep wom.
33 Etepkapke, an nene tame mur won eme agetage nene late yim. Ne yawo, e yenbo. Nema akei yan gwotek kouten. Aneyen ere nene newom tuma ne nemne etep wusoute, nema eteke mette kouten. Kornilius ere etep wom.
34 Pita ere etep wom. Gwopte an metem, God ere Juda tatame etemwoune noub beke nen. Ere tatame nogwape emne wule wurisubu nenbe.
Aposel 10 in GOD ETER AGERKE NAMDERASEM TUMA YENBO