Text copied!
CopyCompare
GOD ETER AGERKE NAMDERASEM TUMA YENBO - Aposel - Aposel 7

Aposel 7:3-58

Help us?
Click on verse(s) to share them!
3Late yim, ere erne etep wom. Ne neri maime kom, neri kom tame emne mesginin yite, an nene nowsel wuri peterate.
4Etep womke, Abraham ere Kaldia tatame emri nowsel mesginin yin Haran komke yin tem. Etek temenem, Abraham eteri a ere sam, God ere Abraham erne etep wom. Ne Israel selke yin tete. Ere yam, gwopte nema gwotek siten.
5Yam, God ere Abraham erne ete sel beke newo. Kerawai etepwou beke newo. Ere bepou me yin temenem. Ere ete tuma namden omom, Abraham eteri gwote yennan eme gwo sel yurik pette nenbe. Ete yabel, God ere Abraham erken tuma namderasem yabel, Abraham ere yenken berai.
6God ere Abraham erne etep wom. Neri yuri yennan eme akeite selke tete nenbe. Eme akeite tameri yaku kerete nenbe, eme kel beke kip pet, eme yakusubu kerete nenbe. Akeite selri tame eme neri yuri yennan emne paku pebetete nenbe, nabe nogwape (400) eme ete selke temente nenbe.
7Tame eme neri yuri yennan emne paku pete, an emne awosein pete nenbe. Yennan ete sel mesginte, eme yan gwote selke ten arene sukye worate.
8Etep womke, God ere Abraham erne wule newon ere etep wom. Kem kemri taureyen emne somo kwunte. Etep tete, kem late, ari wom tuma ere tuma seken. Etep wom. Yuri Abraham ere keryen temenem, eteri ta te yen warwiyim. Yen eri sig Aisak. Yen eri yabel ep yekwo let ep yekwo let bor mur keyem (8-pela), Abraham ere yen erne somo kwunem. Yuri Aisak ere eri yen Jekop erne kir somo kwunem. Yuri Jekop ere eri yen nogwape (12-pela) emne etepwou nenem. Ete yen eme Juda tatame etemri apeilake tame yuri tem.
9Ete tame eme etemri mase Josep erne pap wayem, eme erne akeite kantriri tame emne newon lake eme kel petem. Kel petem, Josep erne kantri Isip tame erne panen yin etemri kantri Isipke temenem, ere akeite tatame etemne yakusubu kerebetem. Kerebetem, God ere Josep eterken temenem.
10Eme erne yaper nenbetem, God ere Josep erne kobo labetem, ere noub temenem. Josep ere kantri Isip etemri keryen, Fero, eteri bitimik tetem, God ere Josep erne porere yenbo newom, Fero ere lam, Josep ere tame yenbo, eke ere Josep erne etep wom. Ne ari ake eisau lakerete, ne kantri Isip kir lakerete. Fero ere erne etep wom.
11Yuri kantri Isipken kantri Kenanke temenem tatame etemri awos yabel kerke eyin saiwom. Akei tatame eme kwoi an saiwobetem. Nemri yeiwarege eme awosken berai.
12Etep tem, Jekop ere tuma metem, awos nogwape Isipke temenem. Etep metem, ere nemri yeiwarege tewo wurik emne won kantri Isipke yin awos tuken sen yam.
13Yuri eme sene yim, Josep ere eri sig emne wusowum, Keryen Fero ere Josep eteri lakemase emne lam.
14Sene Josep ere eri a, Jekop, erne tuma wopitin etep wom. Kem akei, kem Isipke ya. Jekop eri yenta, yaku kere tameken eme nogwape (75-pela) temenem.
15Etep womke, Jekop ere Isipke waren yim. Yim, yuri ere etek sam, nemri yeiwarege eme kir etek saiwom.
16Yuri eme Jekop eteri ya tareken nemri yeiwarege etemri ya tareken peten Sekim komke sen yin etek rasem. Ete rasem sel, kiyi Abraham ere Hamor eteri yen etemne sel kelke tukem.
17God ere Abraham eterken namderasem tuma ere nente wule mekin tem, nemri yeiwarege eme kantri Isipke temenem, eme nogwapewai tem.
18Nogwape tem, akeite tame ere kantri Isipke panen simenem, ere Josep erne kiyi mak lamenem.
19Kiyi mak lamenem, ere yeiwarege emne tuma yikwokwon emne paku pebetem. Ere emne etep wom. Kemri geibele yen kem kelpe emik rasruwun sate. Etep beke nen tatame an emne pete.
20Etep womenem, Moses eri nawo te Moses erne warwiyin simenem. God ere lam, ere yen yenbowai. Warwiyim, anenawo epe erne lup mur noub lakerem.
21Lakerem, eme erne kelpe emik rasrumenem, Keryen Fero eteri yedeyen etet te Moses erne peten muk newom, ere etetri yen sekenkap tem.
22Etep tem, Moses ere Isip tatame emri selpap, porerekap peten ere yaku yenbowai kerebetem. Ere tuma noub wusoubetem tame tem.
23Eri nabe nogwape (40-pela) temke, ere etep wom. An areri kom tame emne yin late. Eme akeite tameri yaku kerebe, eme kel beke pet. Etep wom.
24Ere yin lam, Isip tame wuri ere Israel tame erne pebetem. Etep lam, ere erne kobo lan ei woran Isip tame erne awosein pen sam.
25Pen sam, Moses ere etep abom. Ari kom tame eme kir metten, God ere ane won emne kobo late. Etep abom, kom tame eme etep beke met, eme akeite porere tem.
26Kwokwos Moses ere lam, Israelri tame pes epe ei naibetem. Etep lamke, ere epne woran sareken etep wom. Kep lakemase, kep mane ei naite.
27Paku ker kutem tame ere Moses erne keren tubane pitin erne etep wometem. Eike womke, ne neremri apeilake ten nemne noub lakerete?
28Yere ne Isipri tame wuri pen samkap ne ane etep sene pen sate wobe.
29Etep womke, Moses ere aken amen yim. Yim, ere kantri Isip mesginin Midian sel etek yin tem. Etek yin temenem, ere ta panen epe yen taureyen peske temenem.
30Nabe nogwape (40-pela) Moses ere Midian selke temenem, ere tame berai emik yin tem, Sainai kow mekinke yin tem. Yin tem, ere lam, me nebule ker ere etek eibetem. Eibetem, Moses ere God eteri komri tame wuri erne etek lam.
31Lam, ere wouken akem, ere ker mekinke yin teten ere God eri tuma metem.
32God ere etep wom. An God. An neri yeiwarege etemri Keryen God. Abraham, Aisak, Jekop etemri Keryen God. Etep womke, Moses ere aken let tewo me puyeir puyeirem, ere ker late me akem.
33God ere etep wom. Ne tewo bus lugraste. Ari gwo tetan emi ere yenbowai.
34An lam, ari Isipke tetan tatame eme mus nogwape eisau metbe. Etemri kera taye an metbe. An yawo, an emne kobo late yawo. Eme sene yenbo tete nenbe. Moses, ne epe ya. An nene kantri Isipke won yite. Etep wom.
35Israelri tatame eme Moses erne kiyi mo wom. Eme etep wom. Eike Moses erne won nemri apeilake tem? Etep wom. Sene Moses eterne God ere erne apeilake won tem. God eteri komri tame ere kerke temenem, ere Moses erne kobo lam. God ere erne womke, ere Israelri tatame emne kobo lam.
36Moses ere nogwape rigrabe nenbetem, ere Israel tatame emne panen yin kantri Isip mesginin yim, eme peik kupa eisauke yam. Peik kupa sig Wolepai Ok. Yam, eme ete peik kupa sel sokke wei wum. Wei wum, sene eme tameken berai emik sewurbetem, nabe nogwape (40-pela) eme etek sewurbetem. Etek sewurbetem, Moses ere rigrabe nogwape nenbetem.
37Nenbetem, ere Israelri tatame emne etep wom. Yuri God ere arenkap tame wuri kemne won yate. Ere keremri Juda tame, ere yate, ere kemne tuma wusou tame tete.
38Israelri tatame eme tameken berai emik temenem, Moses ere etemken temenem. God eri kom tame ere Sainai kowke yan yeiwarege emne tuma wusoute yeirim, ere Moses eterne tuma wusowum. Wusowum, sene Moses ere ete tuma Israelri tatame emne wusowum. Emne wusowum tuma ere som tetan, e God eteri tuma.
39Neremri yeiwarege eme Moses eteri tuma beke met. Eri wom tuma eme selke sepitim. Eme kantri Isip kenake abon, eme etek sene yite abom.
40Yite abom, Moses ere Sainai kowke yawon temenem, Israelri tatame eme Moses eri mase, Aron, erne etep wom. Moses ere nene kantri Isipke panen yam, nema beke la, ere kap mak yim? Eke ne nemne memake wuri regte. Nema Isipke sene yite, memake ere taresin, nemne kelu peterate.
41Etep womke, eme bulmakau yenkap wos wuri regem, eme bulmakau yenkap wos erne kwar pen sukye woram. Emri letke regem bulmakau yenkap wos eme metekwasen eme etep tem.
42Etep temke, God ere emne mesginin yim. Eme wule yaper nenem, eme sowken lupken yabelken emne sukye worabetem. Tuma wusoubetem tame eme siglouke etep bas rasem. God ere wom. Israelri tatame, kem nabe nogwape (40-pela) tame berai emik temenem, kem ane kwar beke pe. Berai. Kem memake etemne kwar pebetem.
43Kem memake etemri sipsip wuske kerem ake sen sewurbetem. Ete memake eri sig Molek. Kem sowkap sukye tare sen sewurbetem. Sukye tare eri sig Refan. Kem sukye tare nenem, kem sukye worabetem. Kem etep nenbetete, an kemne mesginte. An kemne gene komke won yite, kem kantri Babilon mesginin kin yekwok an kemne etek won yin, kem etek temente.
44Neremri yeiwarege eme tameken berai emik temenem, God eri sipsip wuske kerem ake etek temenem. Eme etepkap ake kerem, God ere Moses erne tumak womkap, eme etepke kerem.
45Yuri Josua ere emne panen akeite emik yin emri sel petem. God ere sel maime emne won eme yim, Israel tatame eme ete sel petem. Yin petem, eme God eteri sipsip wuske kerem ake peten sen yim, etek ten yamenem, yuri Devit ere sene tem.
46Devit ere tem, God ere erne metekwasem, Devit ere God erne etep wom. O Jekop eteri God, an nene ake wuri keren ne etek temente.
47God ere erne wotakem, yuri Solomon, Devit eteri yen, ere God eteri ake eisau wuri kerem.
48Keryen God ere tamek kerebe akek beke te. Tuma wusoubetem tame ere etep bas rasen etep wom.
49God ere etep wom. Nel e areri wolbaye yenbokap. Sel e areri tewo teit emi. Mapkap ake kem ane kerete? Ari ege si emi ma?
50Eike akei wos seikim? Aren an seikem. God ere etep wom, tuma wusoubetem tame ere etep bas rasem.
51Stiven ere emne sene etep wom. Kem wan gwoleteye. Kemri selpap e God erne beke abo tatame etemri selpapkap. Kem God eri tuma beke met. Kem wan si tamekap. Kemri yeiwarege eme God Eri Wou magel taibekap kem etepwou tebe.
52Kiyi yeiwarege eme tuma wusoubetem tame emne yaper nenbetem. Kiyi tuma wusou tame kau eme tuma won ek wobetem. Yuri tame yenbowai ere yate nenbe. Etep wobetem. Ete tuma wusoubetem tame, yeiwarege eme emne pen sam. Emri wom tame kem erne eteri peiktame etemke newom, e kerem erne pen samkap.
53God ere eri kom tame won eme God eri wule kemne wusowum. Wusowum, eri wule kem beke se. Stiven ere etep wom.
54Kaunsil tame eme Stiven eri tuma metem, eme pap wayen pogu takike kerem.
55Pogu takike keremke, God Eri Wou ere Stiven eterken temenem, ere nerulam, ere God eteri wus yabel pasbekap lam. Ere lam, Jisas ere God eteri ya pi seit yekwok temenem.
56Stiven ere etep wom. Ek la. Gwan beraye, an labe, Tatame Etemne Yeirim Tame ere God eteri ya pi seit yekwok tetan. Etep wom.
57Kaunsil tame eme etep metem, eme tuma noubke awosein won wan goromon eme agetage amekirin yan Stiven erne me keresukum.
58Keresukum, eme erne panen kom sag mesginin epkera wurin yim. Yim, Stiven erne tuma pekam tame eme emri tame oub lugun Sol eterne newon semenem, eme pape peten seitin Stiven erne pebetem.

Read Aposel 7Aposel 7
Compare Aposel 7:3-58Aposel 7:3-58